Hermannsdalstinden
Hvis du befinner deg helt sør i Lofoten og har en del timer å avse. Da anbefales en kveldstur til Hermannsdalstinden i det magiske lyset fra midnattssola.
Kort oppsummert
Turen til Hermannsdalstinden kan være både lang og tung. Så her anbefales det å pakke lett. Men husk også på at dette er et værutsatt område. Sørg for å ha med riktig med klær og navigasjonsutstyr hvis havtåka skulle komme snikende.
Det finnes flere mulige startpunkt til denne turen. Vi startet på DNT-stien fra Sørvågen, men det er også mulig å starte ved Moskenes, Djupfjorden eller helt innerst i Forsfjorden. Den rødmerkede stien kan du følge helt inn til Munkebu. Videre gikk vi rundt to og en halv time på umerket sti, men mye kan ha endret seg siden 2017.
Selv om stien ikke var merket, var det ikke vanskelig å finne veien til toppen. Det er godt med gode oppfang som vann og kraftgater. Veien opp sier på mange måter seg selv. Det er imidlertid litt lite med drikkevann, så fyll der du har mulighet. Fra Krokvannet blir det litt mer utfordrende, men ikke ille for de som er vant til å ferdes i fjellet.
Hvis turen blir for lang er det mulig å legge inn en overnatting på Munkebu eller ta båten inn til Forsfjorden. Uansett hvilken rute som velges, så blir det godt med høydemeter i beina.
Turidéen
I 2017 kjørte vi helt fra Kristiansand til Senja. Lofoten var en del av ruta og vi overnattet to netter på Moskenes camping. Med stabil værmelding var det nesten for galt å ikke avlegge toppen et besøk.
Veien opp
Ved Sørvågen er det god mulighet for å parkere både sykler og bil. Her finner du også starten på DNT-stien som kan følges helt inn til Munkebu. Det er en jevn stigning etter hvert som Stuvdalsvatnet, Tridalsvatnet og Fjerdalsvatnet passeres på venstre hånd.
Etter Munkebu går stien først på bandet ned til Tennesvatnet. Her passerer du Krokvatnet som er siste sikre mulighet for vannfylling før stigningen mot toppen blir brattere. Her passeres kraftgata hele tre ganger og fungerer som et godt oppfang for å vite hvor man er.
Når kraftgata passeres for tredje gang starter stigningen for alvor. Her går stien på sørsiden av høyde 536 før den stiger opp til høyde 650. Selv om eggen kan se litt skummel ut fra avstand, er det relativt trygt oppover så lenge det er god sikt.
Mot toppen
Det er kun når man nærmer seg selve toppen at rutevalget blir spesielt viktig. Det er lagt ut kjettinger på det bratteste partiet på vei oppover. Mot slutten er det litt klyving og nødvendig å finne riktig vei for å nå frem.
Det er grei plass på toppen hvis det skulle være flere folk på samme tur. Men på selve toppunktet er det kun plass til noen få folk.
Veien ned
På veien ned får du en fantastisk utsikt. Vi nådde toppen rundt klokken 20.30 og fikk oppleve et fantastisk fint lys etter hvert som sola trakk seg bak det lille skydekket som kom sivende. Denne turen går inn i minneboka som en av de flotteste i Norge og kan absolutt anbefales for de som er glade i toppturer.
