Hårteigen
Opp av Hardangervidda stikker en mørk kjempe. Den er lett synlig på god avstand, men samtidig litt vrien å bestige på grunn av den lange anmarsjen til foten av fjellet.
1690 moh - 200m stigning
Ca. 2 timer tur-retur
650 m å gå fra foten av fjellet
Varder og noe sti til toppen
DNT sti fra nord, vest og sør til foten av fjellet
HÅRTEIGEN lar seg ikke bestige uten kamp. Den første utfordringen er å ta seg inn til fjellet. Toppen ligger ikke akkurat nærme bilvei. Hvis man ikke ønsker en skikkelig lang dagstur (50 km+), anbefales det å overnatte i telt eller på DNT-hytter. Alternativt kan man gå innom toppen som del av kryssing av Hardangervidda, noe som vi valgte å gjøre.
Bestigningen av toppen er ganske grei. Ruta opp til skaret sier seg selv, men vinterens ras og steinsprang kan ha revet ned varder og skapt nye områder med ustabile løsmasser. Helt inne i skaret er det fast fjell. Her er det litt utfordrende klyving, men det er satt opp tau (ukjent opphav) som hjelper der det mangler grep.
Det mest utsatte partiet passer nok ikke for barn hvis de da ikke er svært fjellvante eller sikres på en eller annen måte. Her går det riktignok vaier og metallstag av varierende kvalitet, men et fall her er fatalt.
Etter det utfordrende partiet blir det svært enkelt. Toppen flater ut og det er bare å følge vardene mot storvarden på selve toppen. Her er det 360 graders utsikt til Folgefonna, Hardangerjøkulen, Gaustatoppen og mye mer.
Veien ned følger samme rute som opp. Utfordringene kommer på samme sted, men oppleves nok litt lettere. Hvis det er flere i skaret på likt, vær oppmerksom så du ikke utløser steinsprang som kan skade de under deg.
Ruten til toppen og rutevalg inn til Hårteigen
Turidéen
Vi så Hårteigen da vi gikk over Folgefonna. Så når vi nå skulle krysse Hardangervidda, måtte vi bare benytte anledningen
til å besøke denne toppen.
Veien opp til toppen
Ruta opp til toppen starter på vestsiden der DNT-stien går forbi. Her finner du en plass for å sette av sekken. Opp til toppen trenger du lett oppakning med litt vann, nøtter og klær for været.
Det er grov ur i starten. Her er det bare å finne den ruta som passer best. Inn i skaret blir det mer ustabile løsmasser. Et nylig ras hadde visket bort det lille som var av sti og varder. Retningen er uansett ikke noe problem å finne. Du skal opp mot snøfonna som normalt ligger innerst i skaret.
Om fonna er vanskelig å passere varierer nok med snømengden fra år til år. Her helt innerst i skaret starter også klyvingen. Partiet er ikke særlig langt, kanskje 5-10 meter. Det var også lagt ut tau for å gi hjelpende tak. Vær litt oppmerksom på tauets kvalitet. Vi kjenner ikke hvem som har lagt det ut eller hvor lenge det har hengt der.
Etter klyvingen kommer et parti hvor man går på en slags tynn fjellhylle. Her er det festet stålvaier og enkelte stag med rekkverk så man kan holde seg inn mot fjellet. Så lenge man trår riktig er det trygt her.
Toppen av Hårteigen
Videre
er det enkel oppstigning og det flater gradvis mer ut. Det er et virvar av
varder i dette partiet. Så vær litt oppmerksom hvis det er
dårlig sikt. Rett før selve toppen er det en liten stigning, så kommer
storvarden til syne.
På toppen står det en imponerende varde. Her er det bare å snu seg rundt å se hvor mange kjente steder man klarer å se. Helt i sør kan man blant annet se Sandfloegga, nasjonalparkens høyeste punkt på 1721m.
Veien ned fra toppen
Turen ned gir betydelig bedre utsikt enn turen opp. Men da må du stoppe opp å se utover. Vi oppdaget plutselig Gaustatoppen i det fjerne.
Vi fulgte akkurat den samme ruta tilbake. Det føltes litt tryggere på vei ned. Det skyldes kanskje at vi var litt bedre kjent med de utfordrende partiene. Vel nede tok vi en velfortjent matbit før vi satt kursen mot Litlos.
